Sol, sommer og besøk...

Sommeren har vært hektisk. Men det er slik vi liker det, så da får vi være fornøyd! Nytt sted, "nytt" hus, nesten ny baby. Mye nytt, mye hyggelig besøk, nye steder å se, nye ting å oppleve- og erfare. Sommeren har vært innholdsrik. Under følger en kort oppsummering gjennom bilder og kommentarer. Vi har ikke gitt opp dette prosjektet, snarere vært for opptatt med å gjennomføre alle prosjektene våre, at dokumentasjon måtte la vente på seg.... :

Besøk fra Drammen. Da måtte selvfølgelig DYREPARKEN sjekkes ut. Denne gangen gikk vi for full pakke med dyr og tivoli på dagen og Kaptein Sabeltann natt show. NB: det må understrekes her at denne pakken ble gjennomført på 2 dager. Vil ikke anbefale å dra med junior på fulldyreparken runde samme dag som Kaptein Sabeltann show!

Kaptein Sabeltann showet var spennende for små og store. Mye fyrverkeri, sang, musikk, lyd og lys gjorde sitt til å lage en magisk stemning. MEN, om man ikke er en fanatisk Kaptein Sabeltann tilhenger i en alder av 3 år, så er det nok å anbefale å vent til 5 års alderen før man tar med junior på dette. Showet startet kl 23:00 og var ferdig kl 01:00, da var det rimelig mange sutrete og trøtte unger langs radene....

Nytt forsøk i Tvedestrand...

Første utflukt i prosjektet vårt var til Tvedestrand, en liten sørlandsk sommer idyll. I april ble vi ikke vider imponert over denne lille byen. Det meste var stengt, og alt var tomt og kjedelig. I disse dager er det Kystkulturuka i Tvedestrand, dager fylt med mye underholdning for store og små. Dessverre gikk vi på en liten smell denne gangen og. Mennesker var det nok av, og åpne butikker likeså, men denne gangen var det himmelens sluser som åpnet seg og gjorde dagen til en heller våt opplevelse... Det sies at det er ikke godt og dårlig vær, bare gode og dårlige klær. Dessverre hadde vi belaget oss på det gode været, og latt de gode klærne være igjen hjemme,.... Uansett- vi var enige om at turen hadde vært hyggelig!

Mye som skjer i nærmiljøet...

Sommeren er hektisk på sørlandet. Mye som skjer. Festivaler er en ting. Prosjektlederne må selvfølgelig ut og sjekke hva dette dreier seg om. Det første vi fikk med oss var Hovefestivalen. Det vil si den yngste prosjektlederen valgte i den sammenghengen å holde seg hjemme. Ble vel enige om at det var greit å vente sånn ca 20 års tid..

Amfi scenen

Hovefestivalen er en unik i festivalsammenheng. De understreker at dette ikke er en musikkfestival. Festivalgjengerne skal ha en følelse av å være i et mini samfunn de dagene de er på festival. Alt de trenger kan skaffes på dette området. I tillegg er det lagt mye arbeid i kunstopplevelsen. Innstallasjoner, performance samt utstillinger finnes på hele området. Av konserter var det en jeg satte igjen med som et høydepunkt. Dette skjedde i det rosa teltet en sen tirsdags kveld, da jeg egentlig burde ha vært langt under dyna....Navnet er Charles Bradley, en utrolig artist. Virkelig en konseropplevelse!

Fra konserten til Charles Bradley på Teltscenen

Og slik ser det ut dagen etter festivalen er avsluttet. Godt denne prosjektgruppa har vervet seg til Canal Street og ikke Hovefestivalen!!

Aktive prosjektledere...

Om ikke bloggen blir så hyppig oppdatert så må vi i hvert fall på understreke at vi er aktive brukere av både nær- og fjernmiljø. Stadig har vi nye spennende plasser å oppdage og se... Under vil vi dokumentere og beskrive noen av våre siste turer og oppdagelser.. Legg gjerne igjen en kommentar. Kanskje et forslag til kommende oppdagelser... Vi tar gjerne en utfordring!

Prosjektgruppa hadde en liten fjernmiljøtur til hovedstaden forrige helg. Prosjektledersjefen hadde blitt byttet ut for anledningen med en storesøsterassistent. Da storesøsterassistenten mest var interessert i is og lekebutikker, ja da ble tema for turen nettopp det.. Tantebesøk sto også på programmet, og vi avrundet helgen med navnfest for Madelen på søndag. Bussturen hjem ble av det søvnige slaget, og begge var enige om at vi hadde hatt en fin tur!

Så handler det da mest om nærmiljøet, og om å bli kjent i det nye nærmiljøet vi har valgt å bosette oss i. For å bli kjent med de som bor i samme by, kan man nesten ikke sitte på en stol og vente at alle skal komme løpende til deg. "Husk de tre: T.T.T, slit, men vit: Ting Tar Tid sa Piet Hein så vist. Det er forsåvidt sant, men som min far så ofte sier "søk oppgaven", ta saken i egne hender. Da forkorter man den tiden som tar tid. Den eldste prosjektlederen søkte så oppgaven og vervet seg som frivillig under CANAL STREET. Slik kommer man i kontakt med folk, samtidig som man får være med på hyggelige ting! Veldig bra å gjøre for å bli kjent i nærmiljøet!                   

Hverdagsdikt- til ettertanke...

Hvis jeg åpner
for alle vers i en endeløs klagesang,
synker jeg bare dypere og dypere.
Svarte tanker
trekker alltid ny elendighet ned over mitt hode.
Jeg må leve i dag.
Glemme fortiden.
Jeg kan så likevel ikke endre den.
Bare holde et lite vindu åpent
mot de vakre minnene,
og ikke tenke altfor bekymret
på morgendagen.
Hva holder jeg i hendene mine i dag?
Helse.
Solen i luften.
Mat og drikke.
Et barn som ler til meg.
En blomst i huset.
Kanskje leter jeg altfor meget etter lykken.
Det er med den
som med briller.
Jeg ser dem ikke.
Og like vel sitter de på nesen min.
Så like ved.

Phil Bosman

Destinasjon Vikersund og omegn, perioden 1.-7.juni 2011

Som alle eventyrlystene må prosjektgruppa også oppleve steder som ikke er i nærmiljøet. Denne gangen gikk turen til Vikersund, som for prosjektledermamma'n ikke akkurat er "fjernmiljø" (som vi tidligere har kalt det som befinner seg utenfor nærmiljøradiusen). Vikersund er like mye nærmiljø da det er her prosjektledermamma'n har gått ut sine barnesko, og mormor og morfar fortsatt bor!
Med base i Vikersund gjennomførte vi små og store utflukter, som vi stolt poster som delmål i vårt prosjekt.

Grønt og frodig. Modum Blaafarveværk

Spennende med biler. Modum Blaafarveværk

På linje med damene. Frognerparken.

Om å gå seg vill i nærmiljøet....

Denne bloggen skal jo som kjent handle om å bli kjent i nærmiljøet. I går hadde jeg en nesten opplevelse av heller "å gå meg vill i nærmiljøet". Men skal man bli kjent, må man også gå seg vill. Det er vel en uskreven lov i prosjektet med å bli kjent... Egentlig er det veldig hyggelig å gå seg vill, i hvert fall i blant. Man møter nye mennesker man kommer i prat med (noen må man jo spørre om veien når man føler at man er litt på bærtur..). Det er også mange nye, fine bortgjemte plasser man kommer over som en nødvendigvis ikke hadde funnet om man tok den veien som er den sikreste, nemlig den man har gått hundre ganger før...
Oppfordringen til alle fra prosjektgruppa blir som følger: Prøv å gå dere vill en gang i blant, utrolig hvor mye positivt det kommer ut av det !

"Vi fant en sti der hvor andre gikk vill"